Til minne om Willy
Det er vanskelig å forstå, men vår venn Willy er borte.
Willy var en fåmælt type som aldri sa så mye, men når han sa noe
lyttet folk til ham. Han var trofast mot sine venner, og i lystig lag
var han et naturlig midtpunkt.
Willy kjempet i lang tid mot sykdom, og nektet å gi opp,
men den 18. juli 2010 måtte han gi tapt og forlate oss.
Han vil bli husket og savnet i lang tid.
Til minne om Fritz
Den første gang jeg så ham var da han skulle selge sin leilighet.
Han åpnet døren,så på meg og sa "Hallo cowboy",og jeg tenkte vel noe
slikt som: Det var da en merkelig type. Senere ble vi bedre kjent, og jeg lærte
å sette pris på vennskapet og samtalene med ham.
Han var en rolig type, men liksom aldri i ro. Alltid når man traff ham
så hadde han vært et sted, eller så skulle han et sted, eller så skulle
han flytte.
Men så slo sykdommen til, og det gikk fort mot slutten.
Men slik som hans natur var, så han rolig frem mot at det skulle ta
slutt, og han skulle slippe ut av sykdommens favntak.
Og den 22. november 2009 sovnet vår venn Fritz Norvald Jensen
rolig inn, 78 år gammel.
Men jeg vil alltid huske ham slik han var når han en varm sommerdag
satt utenfor Kicki`s kafe i Bengtsfors sentrum,med stråhatt,
solbriller, sigar og en kopp kaffe, mens han pratet med kjente som
kom forbi. Han kjente mange, og enda fler viste hvem han var.
Fred over ditt minne, gamle venn.
Til minne om Knut
Rolig og traust kom han mot deg mens han rakte frem neven,
"Hei, hvordan går det med deg, har du det bra?
Alltid hadde han omtanke og omsorg for menneskene rundt seg.
Men så skjedde det noe, Knut var liksom ikke lenger seg selv,
og vi som stod rundt ham så at noe ikke var som det skulle.
Til slutt kom beskjeden, Knut var alvorlig syk, og bare noen
dager senere kom det som et sjokk for alle som kjente ham,
Knut har gått bort.
Uforstående står vi tilbake, denne kjempen av en mann
er ikke lenger blant oss.
Vår venn Knut Amundsen har parkert sin jordiske kjøredoning
for godt og levert sin siste kjøreseddel.
Men enda en gang vil jeg heve mitt glass og si:
Skål Knut, det var en ære og bli kjent med deg
og få kalle seg din venn.